Nederlaget er et faktum, og de norske styrkene marsjerer kompanivis ned til Dirdal hvor de må avlevere våpen og utstyr. Det var en sliten gjeng soldater som etter hvert samlet seg på markene. Trette av både mangel på søvn og de utmattende kampene de hadde vært gjennom. Dette hadde gjort mange av dem nærmest apatiske og handlingslammet. Andre bar på et indre raseri over å ha måttet kapitulere, med våpen og rikelig av ammunisjon tilgjengelig.
En forkjølet og utslitt kaptein Klunderud hadde etter ordre fra den tyske kommandanten i Dirdal, Major Krehan, fått samlet alle soldatene og offiserene fra begge bataljonene til oppstilling. Offiserer og menige stilte opp for siste gang. Mang en norsk soldat sto med tårer i øynene og skjønte at det nå var over, tårer av glede og lettelse, og tårer av frustrasjon og sinne. Rogaland var under tysk kontroll.
Det er over. Norske soldater marsjere ned Dirdalen som fanger.
Bilde: Bundesarchive Koblenz
Allerede samme natt ble en del norske fanger transportert ut av Dirdal ved hjelp av busser til sprengningsstedet ved Rage bru og deretter med nye busser videre til Oltedal. Klokken 04.00 ankom en slik transport Oltedal og ble plassert på Svandal Ullvarefabrikk, hvor de måtte sove på gulvet. De fleste fangene var av den oppfatning at de nå skulle hjem og aksepterte både forholdene og den litt røffere behandlingen fra de tyske vaktene. Grytidlig neste dag ble de transportert nordover gjennom Sandnes til Madla. Tyskerne skjønte raskt at dette var en lite praktisk måte å få de norske soldatene ut av Dirdalen. Derfor ble det ordnet med skip til å transportere dem.
Det sto en mengde mennesker på kaien da båtene ankom. Plutselig begynte en av dem å synge «Ja vi elsker» og snart stemte resten av tilskuerne i og sangen ljomet over Vågen.
Bilde: Wacht am fjord
Utpå formiddagen 24. april ble resten av de utslitte og avvæpnede norske soldatene transportert ut Høgsfjorden til Stavanger om bord på forskjellige norske båter, blant annet Hølefjord, Høgsfjord, Lysefjord og Ekspress 1. Et marinefartøy under tysk flagg eskorterte dem. Etter ankomst til Steinkarkaien i Stavanger, ble fangene stående en god stund på kaien, bevoktet av væpnede tyske soldater. Tusenvis av Stavangers befolkning samlet seg etter hvert på kaien. Uten å bry seg med vaktene delte de ut sjokolade og sigaretter, ja endatil melk, til de norske soldatene. Etter en stund ble det kommandert marsj og rekkene krigsfanger satt seg i bevegelse. Da var det plutselig en av tilskuerne som startet å synge ”Ja, vi elsker dette landet”, og før noen visste ordet av det runget nasjonalsangen gjennom gatene og ut over havnen. Et rørende øyeblikk for både sivile og soldater. Langs veien hvor de marsjerte sto det også tett med folk, som viste soldatene en siste respekt, samtidig som man kikket etter ektemenn, sønner, slekt og venner.
Offiserene ble marsjert ut til Handelsstandens gamlehjem, også kalt Solvang aldershjem. De menige ble fordelt på Madlaleiren og Bjergstedparken.
Norske fanger i Bjergstedparken nyter solrike dager under tysk vakthold.
Bildesamling: Petter Ingeberg
Oppholdet for offiserene ble rimelig behagelig, om enn kjedelig. De tilbragte tiden med å høre på radio, lese aviser og diskutere. For de menige i Madlaleiren og Bjergsted derimot, ble det mangel på mat og tvangsarbeid på Forus som kom til å prege de neste ukene.
Ved ankomst Nordre leir i Madlaleiren måtte soldatene avlevere resterende ammunisjon. Den første kvelden som tyskernes fanger, krigsfanger, har nok ikke vært like lett for alle. De var 18 mann på hver brakke, i køyesenger med kun litt halm å ligge på. Det var iskaldt, så en del av fangene fant presenninger som de trakk over køyene, dog uten særlig effekt. Men, for første gang på mange dager kunne de endelig sove trygt, godt og ikke minst en hel natt.
Kampen om Rogaland er slutt, og resten av von Beeren sitt regiment overføres til Bergen. Før solen går ned over Stavanger denne vårdagen kom det enda en forordning signert von Beeren, hvor okkupantenes grep strammes ytterligere. Spesielt vil obersten slå ned på sivilbefolkningens omgang med soldatene internert i Bjergsted. Med kapitulasjonen signert og norske soldater bak piggtråden, er det kanskje nettopp nå det går opp for folk at tyskerne er kommet for å bli?
Den tyske befalhaver meddeler at følgende er forbudt:
– Fotografering, tegning og maling utenfor huset, henholdsvis fra huset og ut på gaten.
– Besittelse av brevduer.
– Besittelse av radiosendere.
– Utsendelse av meldinger eller signaler av hvilket som helst slag.
– Ringing med klokker med mindre dette ikke ettertrykkelig er tillatt.
– Skjule eller ta seg av desertører eller vernepliktige, fiendtlige krigsfanger.
– Samkvem med krigsfanger.
– Demonstrasjoner ved fangetransporter.
Norske soldater i ulovlig tvangsarbeid på den nye Forus flyplass.
Bildesamling: Petter Ingeberg
Etter hvert ble fangene i Madlaleiren tvunget til å jobbe på tyskernes nye flyplass på Forus. En del fanger klarte å stikke av og komme seg hjem til familien.
Mange av de høyere offiserene ble sendt til Grini fangeleir ved Oslo.
For å hjelpe de norske fangene så godt det lot seg gjøre startet Røde kors innsamling.
Faksimile Stavanger Aftenblad, 26. april 1940
Knut Berg fra IR 2 sin løslatelsesattest fra Madla, datert 16. mai 1940. Attesten gav ham også rett til gratis hjemreise med buss og tog til Oslo.
Privatsamling: Svein Terje Johannessen
Først rundt 17. mai ble endelig fangene i Rogaland sluppet fri og kunne etter hvert vende tilbake til hjemmene sine, noen i Rogaland og noen på Østlandet.
militaerhistorie.wordpress.com 