Det ble brukt forholdsvis få soldater til selve besettelsen av Stavanger og Sola 9. april, men det forsvaret Luftwaffe måtte ha på plass på Sola og i Stavanger, krevde hundrevis av soldater, samt flere hundre tonn materiell og ammunisjon. Problemet var at dette måtte på plass innen 24 timer, før britene fikk summet seg og gå til angrep.
Soldatene kunne alltids flys inn, men kanonmateriellet måtte komme på kjøl, noe som bød på utfordringer da marinen ikke hadde Stavanger blant sine angrepsmål. Materiellet ble derfor lastet om bord i fire sivile skip, Roda, Tijuca Tübingen og Mendoza. Skipene seilte deretter mot Stavanger under dekke av å være eksportmateriell og tomme malmskip.
Ordrene for beskyttelsen av Sola flyplass ble på grunn av den britiske trusselen klar samme dag som angrepsplanen. Til luftverngruppe Stavanger, eller Flakgruppe Stavanger som den het, hadde Luftwaffe dedikert stabsbatteriet til II./Flakregiment 33 med totalt 40 lette kanoner i kaliber 2 cm og åtte tunge kanoner i kaliber 10,5 cm, fordelt på fire batterier.
2 cm Flak settes opp ved torgtrappene i stavanger, for beskyttelse av Stavanger havn.
Bildesamling: Erik Ettrup
Kanonmateriell og ammunisjon var skjult under dekk og kanonbetjeningene skulle flys inn til Sola i løpet av formiddagen 9. april. Kanonene skulle deretter umiddelbart settes opp rundt Stavanger havn og Sola flyplass, de to stedene man forventet at britene ville angripe. At tyskerne satte opp luftvernkanoner rundt hele byen var utvilsomt med på å fyre opp under ryktene om at britene skulle bombe Stavanger, noe som utløste en panikkartet flukt fra byen 10. april.
Med senkningen av Roda mistet Luftwaffe viktig materiell til dette forsvaret, blant annet fire av de åtte tyngste luftvernkanonene. Som tyskerne hadde kalkulert, lot britene ikke vente på seg. For videre operasjoner i Nordsjøen var det første prioritet å sette Sola flyplass ut av spill. 11. april fikk seks fly fra 115 Squadron ordre om å angripe Sola flyplass. Dette var således et historisk oppdrag, da det var første gang i historien Bomber Command skulle angripe mål på fastlands Norge.
De seks Vickers Wellington bombeflyene tok av i seksjoner på tre og tre fly med noen minutters mellomrom, og la kursen mot Stavanger. Like før klokken 20.30. kom de tre første flyene innover kysten, hvor bakken var blitt stummende mørk og det var kun en mørkeblå stripe igjen av horisonten. Flyene lå på en nordøstlig kurs, og under seg hadde de konturene av Hafrsfjord. Flere søkelyskastere feide over himmelen og vitnet om at de allerede var oppdaget. Flygerne hadde problemer med å orientere seg i det flate landskapet og var ikke klar over at de hadde kommet inn litt for langt nord og dermed bommet på flyplassen. Inne i Stavanger begynte flyalarmen og ule og tyskerne klargjorde kanonene sine med øvde grep.
Flyene passerte Jåttå og Hinna før de dreide nordover langs Gandsfjorden, i lav høyde. De fulgte deretter kystlinja og la seg i en slakk venstresving fra Gandsfjorden inn mot Hillevågsvannet med kompasskursen rett nord. På Kvalaberg stod en av luftvernkanonene tyskerne hadde tilgjengelig i distriktet. Dit hadde de kommet bare fem timer tidligere, og soldatene hadde knapt tatt av presenningen på kanonen da flyalarmen gikk. Også flere kanonmannskap, blant annet på Våland og på Varden så de mørke skyggende som kom susende innover mot dem. Kanonene åpnet ild og rett over Hillevåg ble det ene flyet truffet av flere granater. Flyet falt først bratt ned mot Hillevågsvannet, men piloten kjempet med rorene og fikk rettet opp flyet i siste sekund. Med en lang ildhale etter seg seilte det dødsdømte flyet innover Storhaug, mens det stadig mistet høyde. Flyet traff til slutt taket på Opheimsgata 29, fortsatte på skrå over Jelsagata og traff Storhaug dampbakeri med full kraft. Eksplosjonen fra to tonn bomber og utallige liter med flybensin var så kraftig at vindusrutene ble knust på nesten samtlige hus i 60-70 meters omkrets. Noen steder var lufttrykket så kraftig at hele vinduskarmene ble blåst inn i stuene til folk. Dører ble sprengt opp, bilder falt ned fra veggene og takpanner ble strødd utover gatene som løv i vinden fra den enorme trykkbølgen. Storhaug skole og syv bolighus stod i lys lue, og gnistregnet fra brannen truet flere kvartaler. En katastrofe var nært forestående. Over hele Stavangerhalvøya og i store deler av Ryfylke så de evakuerte snart det røde ildskjæret på himmelen over byen. Mange trodde at ryktene om bombing nå var sanne og flere gråt i fortvilelse over at byen stod i brann. Andre derimot, priste seg lykkelige over at de hadde evakuert.
Storhaug Dampbakeri, med Storhaug skole til høyre.
I bakgrunnen ligger Opheimsgata 29, hvor flyet først traff.
Bildesamling: Asbjørn Husebø
I boken Håpløs Kamp, utgitt i 2016, kan man lese flere detaljer rundt tyskernes første grep for å sikre Rogaland mot en britisk invasjon i aprildagene 1940.
militaerhistorie.wordpress.com 