Den 12. april strømmet det rogalendinger til Dirdal for. De ville sloss mot okkupantene. Der hadde IR 8 etablert sitt hovedkvarter, og Brandt klarte i løpet av dagen å sette opp en hel bataljon klar for innsats.
Menn fra store deler av Rogaland strømmet til Dirdal for å gjøre en innsats.
Bildesamling: Petter Ingeberg
Man hadde tømt depotene på Sviland og Ålgård og transportert innholdet til Dirdal, så det var rikelig med våpen og utstyr til de fremmøte mennene.
Bildesamling: Petter Ingeberg
Denne dagen kom også de første store bombeangrepene mot kysten. Bombefly fra RAF kom i store formasjoner. Strategien var å forstyrre de tyske luftoperasjonene mest mulig. Bombeangrep ble forsøkt utført mot Sola. RAF ønsket på den måten å hindre tyskerne i å bruke flyplassen. Det hindret tyske fly i å fly fra Sola på oppdrag mot britiske landstyrker lengre nord langs kysten, og mot britiske fartøy i Nordsjøen. I og med at RAF var orientert mot baseangrep ble det derfor ikke utført angrep mot tyskernes vitale luftbro av personell og materiell. Tyske transportfly kom uhindret frem til Sola og landet hele dagen.
Da mørket falt på gikk flyalarmen i Stavanger. Britiske fly angrep Sola to ganger denne kvelden. Etter den fatale nedskytningen kvelden før hadde politiet innskjerpet kontrollen med at blendingsforskriftene ble overholdt. Det ble skrevet ut bøter til den som slapp en eneste lysstråle ut fra vinduene. Myndighetene var også ute med råd om hvordan man kunne beskytte seg mot glassplinter, enten ved å spikre igjen, eller tape over vinduene.
Igjen var det rykter om en britisk landgang ved Bergen. Selv tyskerne trodde det kunne være tilfelle og sendte ut fly fra Sola på oppklaring. I tillegg var Schnellboote på patrulje langs skipsleden fra Bergen til Haugesund.
Aktiviteten i lufta var stor. Hele 92 britiske bombefly var ute for å bombe Sola og skipstrafikken langs kysten.
Det var hittil største innsatsen av britiske bombefly mot Norge siden 9. april. Det kom fly fra flere baser i Storbritannia. Mange skvadroner i Coastal Command og Bomber Command var representert.
Men flyene var ute på vanskelige oppdrag. Flyforholdene var dårlige, noe som skapte problemer med navigasjonen og med å spore opp målene. Flyene hadde til tider store problemer med å orientere seg i det lave skydekket, og det var til tider umulig å ha visuell kontakt. Ingen tyske skip ble funnet under søket, som varte i drøye seks timer, og flyene returnerte med uforrettet sak.
Noen fly var tildelt områder i nærheten av Sola, der været viste seg å være bedre. Der fikk flyene landkjenning, og tyske jagerfly var på vingene og fløy dem i møte. Det utviklet seg til luftkamper.
Da dagen var over hadde britene mistet fire fly og tyskerne to fly.
Det tysk fartøyet DS Palos, kamuflert som finsk Brita. Skipet kom inn fra Nordsjøen da Stavanger var sikret, og ble senere brukt som troppetransportskip. I bakgrunnen ser vi det norske handelsskipet Selje lagt som havnesperre.
Bildesamling: Erik Ettrup
I Stavanger havn lå Mendoza, Tübingen og Tijuca fremdeles og losset krigsmateriell. Handelsskipet Selje var slept ut og lagt på tvers i fjorden. Den skulle fungere som havnesperre mellom Tjuvholmen og vestsiden av fjorden. Lengre ut i Byfjorden lå den britiske ubåten Seal og lurte. Den hadde planer om å gå inn i havna å torpedere tyske skip som lå der.
Den tyske minesveiperen M-1 hadde folk om bord i den utbombede norske jageren Æger for å berge kanonene.
For mer om hendelsene den 12. april, se:
Håpløs kamp s. 210-220, 225
Alarmstart s. 53-56, 475, 488
Farlig kyst s. 95-97
militaerhistorie.wordpress.com 