Major Brandt hadde bestemt seg for følge general Liljedahls anmodning om å bli i Rogaland. Denne kvelden la han og flere andre offiserer i IR 8 en plan for å avskjære vei og jernbane mellom Stavanger og Egersund. Brandt vil prøve å isolere tyskerne på stavangerhalvøya. Brandt satset alt på ett kort. Han vil stenge tyskerne inne og håpe på at britene kom til unnsetning, slik de hadde gjort i Midt-Norge.
Oberst von Beeren sendte ut sine første oppklaringsstyrker denne dagen, på let etter de norske styrkene som var forsvunnet fra Madla. Tyskerne søkte stort sett sørover langs kysten, da de var rimelig overbevist om at nordmennene ville prioritere, nettopp det Brandt planla. De fryktet at om veien og jernbanen mellom Stavanger og Flekkefjord ble holdt av norske styrker, ville det stoppe forsyninger og forsterkninger sydfra, dersom britene invaderte og tok kontroll over Stavanger. Alle patruljene kom tilbake uten å ha sett en eneste norsk soldat, noe det senere ble harselert med i tyske aviser. Tysk propaganda ble latterliggjort. Stavanger og Sola var forlatt den 9. april, og legger til: Hvor er de norske soldatene?
Rundt Sola Sjø kan vi se at det er gravd en mengde dekningsgraver og maskingeværtillinger. Bildesamling: MHFR
Sola flyplass ble forsterket med flere fly. Det var stadig større behov for luftstøtte i kampene mot norske styrker forskjellige steder i Norge.
Britiske flyangrep mot Sola fortsatte derfor med uforminsket styrke. For britenes del gjaldt det å holde de tyske bombeflyene på bakken mest mulig. Sola ble angrepet flere ganger denne søndagen, både morgen og kveld. Stavanger Aftenblad meldte at det sto kø av folk oppe på Jåttånuten for å beskue luftkampene. BBC meldte at britiske militære anså situasjonen i Norge som lys. To ganger ble det gjentatt på radioen at hjelpen var underveis, og at den vil komme både «over vannet og via luften».
Natt til 9. april hadde oberst Spørck valgt å trekke nøytralitetsvakten tilbake fra stavangerhalvøya. Han var redd for å bli sperret inne, og karakteriserte halvøya som en rottefelle.
En norsk vannavkjølt Colt-mitraljøse på luftmålstativ ved Madlaleiren har fått ny eier. Nå brukes norske våpen som ble etterlatt på Sola mot britiske fly. Bildesamling: MHFR
Da Oberst von Beeren overtok «rottefella» var det ikke et spørsmål om når britene ville komme. Både han og Oberkommando der Wehrmacht visste at britene ikke ville sitte med hendene i fanget og se på at tyskerne okkuperte Sola flyplass. Flere alternativer var mulige, men det første de måtte forvente var at britiske fly ville ødelegge Sola flyplass med bombardement. Et annet, og straks verre, scenario var om britiske styrker tok flyplassen ved en invasjon. En større kamp mot norske styrker i distriktet ble sett på som lite sannsynlig. Den store trusselen var en alliert landgang.
von Beeren var betenkt. Han hadde foreløpig knappe 800 soldater og kun to panservernkanoner. Syd for ham sto en norsk styrke av ukjent størrelse, og en mulig britisk styrke truet fra vest. Kanonene som kunne hjulpet dem lå på havets bunn sammen med Roda. Om von Beeren ikke hadde tenkt på «rottefella» til Spørck før, så må han ha gjort det denne morgenen.
RAF satt heller ikke med hendene i fanget. I tillegg til de sedvanlige patruljene langs kysten av Rogaland, fløy flere skvadroner oppdrag av typen «Harrying Duties Stavanger Aerodrome».
Dagens første angrepet kom fra sør. Flyene hadde sirklet utenfor kysten en halv time, til det var lyst nok for et angrep. De fløy så inn mot Orrevatnet og dreide mot nord. Flyene fløy side om side over flyplassen og slapp bomber. Samtidig ble luftvernstillingene pepret av skytterne om bord.
Ett av talløse bombekratere etter britenes tokt mot Sola.
Bildesamling: MHFR
Samme kveld angrep flere fly flyplassen i flere bølger. De slapp vanlige bomber og brannbomber. Tyske jagerfly gikk på vingene for å forsvare flyplassen.
Britene mistet to fly ved nedskytning. Tyskerne mistet to fly som havarerte på bakken.
militaerhistorie.wordpress.com 