Etter de første tyske fangene var tatt ved Bråstein skole den 15. april var selvsagt situasjonen veldig spent i Figgjo/Ålgård-området. Fenrik Leif Sømme og karene hans var fremdeles ved Bråstein skole og holdt vakt. I Ålgårdområdet hadde kaptein Klunderud plassert ut flyvakter på flere høydedrag og den første flyalarmen kom allerede klokken 05.30, med det var et britisk fly i stor høyde. Det skulle bli flere flyalarmer utover formiddagen, det var tydelig at noe var under oppseiling.
Fenrik Olav Tunheim, en av troppssjefene fra 1. kompani som besatte Ålgård den 15. april. Tunheims tropp plasserte en mitraljøse ved Øvre Straume bro, ved utløpet av Klugsvatnet, for å sikre for bakholdsangrep fra Bue og Vikeså. I tillegg ble to mitraljøser plassert i skråningen opp fra Grovika, helt inne ved Ålgård, for å kunne beskyte Ålgård og terrenget nord-vest for Vaula bro.
Faksimile: Underofficerer i IR 8
Ellers så skjedde det ikke så mye før litt utpå dagen, da kom sanitetsløytnant Olav Torgersen kjørende, han ville melde seg til tjeneste og hadde passert de tyske vaktene sør for Sandnes uten problemer, men da han ikke stoppet for de norske vaktene ved Bråstein ble det skutt etter han og ett skudd gikk gjennom bilen ganske nær Torgersen. Tannlegen rygget tilbake til vakten og kjeftet på dem, men ble straks stoppet og irettesagt av fenrik Sømme før han fikk kjøre videre mot Ålgård.
En tysk tropp bestående av 20 mann under ledelse av Leutnant Levin ble beordret til å dra mot Ålgård, først kjørte en motorsykkel foran en drosje med soldater deretter en lastebil med resten av troppen og bakerst nok en motorsykkel. Tyskerne var ikke kjent med at de norske styrkene hadde rykket frem til Bråstein og plutselig ble de åpnet ild mot de fremrykkende tyskerne som på et vis klarte å komme seg mer eller mindre i dekning. Dette skjedde ca klokken 17. En tysk soldat ble tatt til fange. Leutnant Levin fikk sendt den bakerste motorsyklisten tilbake til Sandnes etter hjelp og fikk omsider organisert soldatene sine til å rykke forsiktig frem mot de norske styrkene. Nye tyske styrker kom opp fra Sandnes og noen av disse ble sendt opp veien mot Sviland for å angripe de norske i flanken eller bakfra hvis dette var mulig. Resten gikk til frontalangrep mot de norske stillingene og overmakten ble etter hvert så stor at de måtte trekke seg tilbake mot Figgjo. Maskingeværskytterne trakk seg tilbake opp mot Krossfjell sammen med noen sivile og den tyske fangen som til slutt klarte å stikke av. De trakk seg ned mot Figgjo igjen og ble gjenforent med resten av laget som hadde trukket seg tilbake langs veien.
Leif Sømme sin skisse over kontrollposten og stillingen ved Bråstein skole 16. april.
Bilde: Riksarkivet, Oslo
Det gikk også ut over de sivile denne dagen, Andreas Gilje som hadde gård på nordsiden av Åslandsnuten hadde gått ut for å se etter noen sauer i utmarken og kom ikke tilbake. Tyskerne hadde nok iakttatt han og trodde vel han kunne stå i kontakt med de norske styrkene og han ble skutt fra lengre hold. Han ble ikke funnet før etter fire dager og steinen der han ble funnet omtales fremdeles som Andreassteinen.
Etter det ble mørkt om kvelden trakk tyskerne seg tilbake til Sandnes unntatt en liten patrulje ved Bråstein som senere også trakk seg tilbake. Tyskerne tok også med seg 11 sivile som var i nærheten til trefningene da de mistenkte disse til å ha deltatt i kampene i sivilt.
Brosprengninger og veiødeleggelser forsinket tyskerne og gjorde motorisert fremrykning nærmest umulig gjennom hele felttoget.
Bildesamling: Erik Ettrup
Militærhistorisk forening Rogaland (MHFR) har gitt omfattende omtale om det så skjedde i Rogaland i aprildagene i boken Håpløs Kamp, utgitt i 2016.
militaerhistorie.wordpress.com 