I Hardanger opererte fremdeles en liten avdeling fra Marinens flyvåpen med noen få M.F. 11 sjøfly,
deriblant F.346, som hadde tatt av fra Sola Sjø 9. april. Det var løytnant Stansberg som hadde tatt F.346 ut på patrulje tidlig om morgenen. Da de returnerte skjønte de at flyplassen på Sola var erobret. De dreide rundt og landet ikke langt fra den norske torpedojageren Draug i Haugesund. Her fikk Stansberg vite at det var etablert en sjømilitær stab på Voss. De fløy derfor nordover, via Leirvik på Stord, til Norheimsund hvor det lå endel andre fly.

Det var en rekke allierte flyangrep mot Sola 16. april, som igjen førte til stor aktivitet på flyplassen. Dette resulterte i at en rekke fly ble ødelagt i kollisjoner på bakken. Til tider ble flere fly ødelagt i ulykker enn av britiske bomber.
Bildesamling: William Berge/FMS
Denne dagen fikk fenrik Stein Abilsø forespørsel fra general Steffens på Voss om det var mulig å fly ned til Ryfylke og prøve å få forbindelse med de norske styrkene i Rogaland, man hadde ikke hatt kontakt etter krigsutbruddet.
Fenrik Abilsø lettet med F.346, med den engelske offiseren Peter Faragut som speider. Engelskmannen hadde vært på tilbakevei fra Finland da han ble stoppet av krigsutbruddet.
Selv om Abilsø var rimelig kjent rundt Sola flyplass og langs kysten, så hadde han fløyet minimalt inne i Ryfylke og de indre fjordene i Rogaland. Han fikk derfor med seg et kart over Vestlandet fra en lommealmanakk! Dermed lettet de to karene fra Eidfjord og ved hjelp av dette kartet på rundt 5×7 cm fløy de sørover så lavt som mulig, dypt nede i fjordene der dette var mulig.

Etter at kampene i Voss var over havnet F.346 i Skottland, her foreviget i Stonehaven.
Bilde: Stonehaven Heritage Society
I dårlig vær med snøbyger tok de seg sørover og landet omsider innerst i Høgsfjorden der de straks ble beskutt av de norske styrkene som trodde det var et tysk fly. Etter å ha fått overbevist soldatene om at han var norsk takset Abilsø inn til Dirdal. Der ble han tatt imot av løytnant Alf Gowart Olsen som ledet frivillighetstroppen i 1. kompani av IR 2. Major Brandt med stab ble budsendt og Abilsø fikk med seg en omfattende rapport, karter over de norske stillingene, styrkeoversikt og forsyning og papirene fra de fire tyske fangene som var tatt ved Bråstein dagen før. Abilsø ga også Brandt en grundig orientering fra general Steffens om situasjonen i Hardanger og Voss. Etter et opphold på tre timer startet Abilsø på tilbaketuren. Han hadde ordre om å returnere direkte til Voss og overlevere det han hadde fått med seg personlig til general Steffens. Soldatene i Hardanger var blitt orientert om at et norsk fly var ventet, men likevel ble det åpnet kraftig ild mot Abildsø. Han valgte derfor å snu og landet i Granvin og kjørte i stedet med bil til Voss i sivil der han ble nektet adgang til militærledelsen. Han ble oppdaget av generalen selv og fikk til slutt avlevert papirene fra Rogaland personlig. Det ble senere funnet 28 kulehull i flyet så det var bare et under at ikke de to var blitt truffet.
Militærhistorisk forening Rogaland (MHFR) har gitt omfattende omtale om det så skjedde i Rogaland i aprildagene i boken Håpløs Kamp, utgitt i 2016.