Klokken 07.30 var Bartels i møte med von Beeren, som nok en gang hadde behov for hans tjenester. Bartels minesveiper var bestykket med en 10,5 cm kanon i baugen og en akterut. I tillegg hadde han to 3,7 cm Flak og to 2 cm Flak, hurtigskytende luftvernkanoner som også kunne gjøre svært stor skade mot mål på bakken. von Beeren planla en fremrykning mot Dirdal og Oltedal og ønsket at Bartels M-1 skulle fungere nærmest som et flytende batteri og gi de tyske infanteristene ildstøtte under fremrykningen. Oppdaget var kort og greit å ta seg inn til bunnen av Høgsfjorden og se etter de norske styrkene. Hvis noen viste seg, skulle han angripe.
Minensuchboot M-1 fosser frem. Etter alle operasjonene i de norske fjordene fikk fartøyet kallenavnet ”Tiger des fjords”, Fjordens tiger.
Bildesamling: MHFR
Operasjonen startet klokken 14.30 og en halvtime senere passerte M-1 Oltesvik. Alt virket rolig, så Bartels fortsatte innover mot Dirdal. På land lå løytnant Magne Stangeland med 2. kompani og observerte. Det var ikke uvanlig at båter kom inn Høgsfjorden, men denne virket mistenkelig. Stangeland trodde det var et tysk landgangsforsøk og flyttet mitraljøsene ut fra bygda og opp i høyden.
Major Brandt kom personlig ned for å lede et eventuelt motangrep, dersom tyskerne skulle prøve seg. Fenrikene Tunheim og Borsheim la seg i stilling med hvert sitt maskingeværlag ovenfor handelslaget og ventet mens skipet sakte nærmet seg. Klokken 15.12 åpnet de to lagene ild med begge maskingeværene og Krag-Jørgensen-rifler. Minesveiperen fikk seg en real omgang, spesielt fra maskingeværene, men kaliberet var for lite til å kunne påføre alvorlige skader. En kule gjennomboret en oljetank og lyskasteren knust, tre mann ble skadet og det var utallige kulehull i overbygningen på båten. Flere av de norske soldatene fortalte senere at mannen i utkikkstønna ble skutt og falt ned på dekk. Dette må dreie seg om en misforståelse, det var nok lyskasteren som falt ned fra masten. Som var sett tidligere var ikke Bartels fremmed for å beskyte en norsk bygd. Om bord i M-1 åpnet de ild med alle våpen mot bygda, mens Bartels la om roret for å komme seg lenger ut på fjorden.
Fartøysjefen for M-1 Kapitänleutnant Hans Bartels står klar med roperten.
Bildesamling: MHFR
Bartels skrev senere i sine memoarer:
«Jeg ga ordre om ild og alle kanonene våre ble rettet mot bygda. Når artilleriet spilte opp, braket og buldret det mellom fjellene som om tusen djevler var sluppet løs. Flere hus falt sammen og det raste stein fra fjellsidene mens hele Dirdal ble dekket av røyk. Flere steder brøt det ut branner.»
En av dem som lå i stilling i Dirdal denne dagen, var gardisten Jøren Ådneram fra Sirdalen, han forteller: «Eg fekk eit glimt av major Brandt som gjekk heilt oppreist i kuleregnet. Ledsagarane hans sprang krumbøyde.» Brandt var lite imponert over moralen til enkelte, og etter denne episoden kan det spores en viss skepsis fra Brandts side mot 2. kompani.
Klokken 15.26 ble ilden innstilt da Bartels gikk mot Oltesvik kom de norske soldatene tilbake og plukket opp tingene sine igjen. Til tross for den kraftige beskytningen, ble utrolig nok ingen skadet inne på land. Foruten store skader på bebyggelsen var det i ettertid snakk om en høne som var blitt drept, og snart ble M-1 kalt hønejageren blant de norske soldatene.
Bombevingen sitt mitraljøselag, som lå i Oltesvik, trodde også at skytingen i Dirdal dreide seg om en landgang, så de kastet seg i bilene og kjørte i retning Oltedal. Her ble de stanset av kaptein Ebbesen som truet med å få samtlige skutt om de flyktet på den måten en gang til. Hendelsen førte senere til at bombevingen som hadde rømt fra «hønejageren» fikk det lite flatterende kallenavnet «flyktevingen» blant de andre soldatene. Etter opptelling viste det seg at ti soldater hadde desertert.
Bertha Dirdal sitt hus fikk hard medfart under Bartels angrep. Huset ble kondemnert sommeren 1940 og Bertha flyttet aldri tilbake.
Bildesamling: Tor Ødemotland
Klokken 15.44 åpnet Bartels ild igjen, mot bebyggelsen i Oltesvik. Verst gikk det ut over boligene til de ansatte ved Oltesvik kraftstasjon. Men også helt oppe ved gården Mork på toppen av Røyrdalen eksploderte en 10,5 cm granat. Alle vinduene ble knust, taket sterkt ramponert og veggene var gjennomhullet av splinter. Etter dette trakk Bartels seg tilbake til Stavanger.
Samme ettermiddag innleder Luftwaffe angrep med tunge bombefly mot de norske stillingene. For første gang slippes det bomber over bebyggelsen i Dirdal. I tillegg pepres alle hus, alle stillinger og enhver som prøver å bevege seg i åpent terreng. Flyene følger dalen fra Gilja ned til Dirdal hvor de snur ute på Høgsfjorden og flyr oppover dalen igjen, og slik holder de det gående. Sivilbefolkningen rømmer fra bygdene og både Dirdal, Gilja og Oltedal er så godt som tomme for sivile.
Nordmennene har etablert seg i ypperlige stillinger ved Oltedalsvatnet.
Bilde: Petter Ingeberg
Det var også meningen at Kampfgruppe Petry skal få flystøtte i sør under fremrykningen fra Vikeså, men lavt skydekke hindrer dette.
Denne dagen holder von Beeren seg i Stavanger, hvor det er storstilt parade forbi Kongsgård skole, mens man feirer Hitlers bursdag.
militaerhistorie.wordpress.com 