Natt til 21. april forløp rolig for kaptein Bernt Øvregaard og hans 3. kompani. Under tilbaketrekningen fra Vikeså kvelden før var det klart at de stod ovenfor en overlegen styrke. I 11 tiden 21. april kom en melding fra fenrik Gripsrud sitt lag som sikret veien ved Asheim, at de ble beskutt med artilleri. Dermed var det klart at tyskernes fremstøt kom over Skjæveland, og Øvregaard måtte igjen trekke seg tilbake for å unngå å bli sirklet inn. Bare minutter senere kom Gripsrud og soldatene hans fra Asheim. Store tyske styrker var på vei fremover og de var sjanseløse. Gripsrud fikk dermed anvist nye stillinger i nordre enden av Hofreistevann mens resten av kompaniet hurtig trakk seg tilbake til Malmeim. Veien ble klargjort for sprengning. Fenrik Fuglestad sin tropp som hadde hatt sikringen veien ved Brådli hadde ventet helt til de første tyskerne viste seg før de startet tilbaketrekningen. De dannet derved baktroppen og gav oppholdende ild for å bremse tyskernes fremrykning mest mulig.
Malmei bro etter sprengningen. De norske stillingene lå oppe til høyre i bildet.
Bildesamling: Tor Ødemotland
Styrken som kom oppover fra Vikeså var riktignok ikke til å spøke med. Foruten Bataljonsstaben under ledelse av Haupmann Wüst, var det to kompanier fra Infanterieregiment 355, forsterket med en bombekastertropp og panserjegertropp med 3,7 cm panservernkanoner.
Bare minutter senere åpnet tyskerne ild mot Gripsruds stillinger fra høydene syd for Ivesdal kapell. Gripsrud sitt lag trakk seg tilbake til Malmeim Klokken 13 ble Malmeim bro delvis sprengt, men ikke helt vellykket. Fenrik Fuglestad sin tropp gikk i stilling like ved og skulle dekke sprengningsstedet, slik at tyskerne ikke kom over.
I minst en time holdt to Messerschmitt Bf 110 jagere det gående med bestrykning av stillingene deres før de forsvant. Det var ikke et hus på Malmeim uten kulehull.
Like etter at flyene forsvant, gikk tyskerne til angrep. Det første angrepet ble nærmest umiddelbart stanset da en av de tyske troppssjefene, Leutnant Hans Kurz, falt for fenrik Fuglestad sitt maskingeværlag. Også Johann Hafner, en menig tysk soldat, ble drept like ved broa før tyskerne fikk kastet seg i dekning i et skogholt like ved.
Løytnant Hans Kurz til høyre, på vei til Sola 9. april. 12 dager senere ble han drept under fremrykningen mot Malmei bro.
Bildesamling: Tor Ødemotland
Hauptmann Wüst beordret sitt 6 Kompanie til å krysse elva lenger nede, og Øvregård så at de var i ferd med å bli utflankert. Malmeistillingen kunne lett vært holdt mye lenger, men ikke av et utslitt kompani uten ryggdekning. Klokken 17.00 ga Øvregaard motvillig ordre om tilbaketrekking til Espeland. Kort tid etter hadde Wüst sine soldater tatt kontroll over Malmeim og broa ble straks satt i stand igjen.
En time senere var Øvregaards kompani samlet ved broa på Espeland, da det kom en ordonnans fra Veen. Han hadde med seg en ordre fra oberst Spørck som var skrevet til Klunderuds 1. kompani. Her ba Spørck om at skaret ved Espeland måtte holdes, hvert fall til neste dag. På baksiden hadde Klunderud derimot ført på med penn:
”Jeg trekker mitt kompani tilbake til linjen Hovland-Veen.
PS: Jeg går ut ifra at du holder skaret.”
Øvregaard svarte ordonnansen muntlig at han ikke hadde fått noen slik ordre og at han aktet å trekke seg tilbake til Veen, slik at kompaniet hans kunne få hvilt seg ut. Ordonnansen kjørte avsted igjen og Øvregårds kompani forlot Espedal. I 19.30 tiden var de fremme på Veen, og mens soldatene inntok sitt første måltid denne dagen, strøk et tysk fly over hodene på dem. Igjen måtte de ta dekning i steinura, men i den minste var de mette. Ikke lenge etterpå kom nok en ordonnans kjørende med en ny beskjed fra Klunderud. Veien ved Vinjavannet var blitt underminert og ville bli sprengt klokken 04.00. 1 kompani hadde forskanset seg i Gloppedalsura ovenfor vannet og stod klar til å ta imot fienden.
Tyskerne rykker fram fra Ivesdal langs Hofreistevann. Fenrik Sverre Gripsrud sitt lag har passert samme sted kort tid i forveien.
Bildesamling: Svein Magne Olsen
Øvregaard fant det derfor best å flytte på seg igjen, og endelig, natt til 22. april, fikk de hvile ut bak 1. kompani sine linjer. Øvregaard ringte da til major Brandt og spurte om det var slik at hans kompani skulle motta ordre fra Klunderud. Brandt svarte bestemt nei og la til at Øvregaard kun skulle følge ordre som kom fra bataljonsstaben. Brandt bekreftet også Øvregaards mistanke, nemlig at Klunderuds opprinnelige ordre var å holde Malmeistillingen.
Mye takket være Klunderuds tilbaketrekning, hadde Kampfgruppe Petry spist seg 20 kilometer innover i fiendeland og bare mistet to mann. Et absolutt akseptabelt tap i et såpass vanskelig terreng. Tyskerne innkvarterte seg på Veen for natten og startet planleggingen av neste etappe, hvor man skulle rykke frem til Byrkjedal via Gloppedalsura.
Norske soldater etablerer seg i Gloppedalsura, mens de venter på de tyske styrkene.
Bildesamling: Petter Ingeberg
Dette er en forkortet versjon av kampene ved Malmei, opprinnelig publisert i boken «Håpløs kamp» 2016.
militaerhistorie.wordpress.com 