22. april startet bokstavelig talt med et brak, da Rage bro ble sprengt i fillebiter. Uten denne broforbindelsen lå elva og Ragsvatnet nå som en naturlig sperring mellom de tyske styrkene i Oltedal og de norske styrkene i Dirdal. En tropp av 2. kompani IR 2 hadde tatt stilling noen hundre meter øst for brosprengningen og hadde dermed full kontroll om tyskerne ville forsøke å krysse elva. På sydfronten ble veien sprengt ved Vinjavatnet. Både i nord og syd merket man at nettet strammet seg, det måtte snart bli et oppgjør mellom oberstene Spørck og von Beeren.
Bilavdelingen til IR8 sitt hus på Gilja etter tysk bombetreff. Menig Kristian Helland omkom under angrepet.
Bilde: Forsvarsmuseet
Ved soloppgang hørte man flydur, og akkurat som dagen i forveien kom de tyske flyene nærmest i rutinemessige mønster opp og ned i dalen mellom Dirdal og Byrkjedal. Det ble skutt på alt som beveget seg og nærmest tilfeldig ble det sluppet en og annen bombe mot et hus eller en treklynge hvor noen kunne ha gjemt seg. Luftwaffe drev en regelrett utmattelsesteknikk, hvor det var om å gjøre og hele tiden trykke ned de norske styrkene. På denne måten forhindret de selv de enkleste gjøremål. Bare det å lage mat og dele den ut tre ganger til dagen var en kjempeutfordring uten flyene, nå var det blitt umulig.
Tysk 3,7 cm PAK panservernkanon med skuddretning mot Gloppedalsura
Bildesamling: Tor Ødemotland
Klokken 10 innleder kampfgruppe Petry angrep mot Gloppedalsura. De norske stillingene her er særdeles gode, med god utsikt over den eneste veien tyskerne kan rykke frem. To kompanier fra Infanterieregiment 355 forsøker å rykke frem i 10 tiden, men legges under ild fra de norske stillingene i ura hver gang de rører seg. Fremrykningen går ekstremt sakte, men veien gjennom Gloppedalsura er den eneste muligheten de har. Oberstleutnant Petry er selv på Veen denne dagen hvor han drøfter situasjonen fortløpende med bataljonssjefen og kompanisjefene. De blir enige om at eneste muligheten er en fremrykning i mørke. Petry har lite ammunisjon igjen til sine panservernkanoner og bombekastere, men planlegger å satse alt på ett kort og starte et stormangrep på ura så fort mørket faller på. Luftwaffe er aktive gjennom hele dagen og skyter på nærmest alt som rører seg. Øyenvitner forteller om intens bombing denne dagen, og flere norske soldater blir drept eller såret under flyangrepene. Spørck foretar en stor omgruppering, slik at IR 8 får ansvaret for nordfronten og IR 2 for sydfronten.
Soldatene hadde holdt vakt i Gloppedalsura i flere dager under kummerlige forhold.
Bildesamling: Petter Ingeberg
Klokken 20.00 innleder de tunge våpnene til Petry angrepet mot Gloppedalsura med et kraftig bombardement. 5. og 6. kompani starter et stormangrep rett mot ura. Dessverre for tyskerne lider de av ammunisjonsmangel og det lykkes dem ikke å skremme nordmennene ut av ura før bombekastere og panservernkanoner stilner av. Knappe 25-50 meter fra de norske stillingene går angrepet helt i stå. Tyskerne har store tap og ligger i praksis i en felle hvor de hverken kommer frem eller tilbake.
Tyske soldater fra IR355 under fremrykning mot Gloppedalsura
Bildesamling: MHFR
En norsk soldat har blitt skutt og alvorlig såret, mens et par andre er lettere såret. Som ved et lykketreff tilbyr en norsk offiser våpenstillstand for å ta seg av dem. Mens de sårede tyskerne blir båret bort begynner plutselig skytingen igjen, og tyskerne klager senere å at det ble skutt mot sanitetssoldater. Kaptein Øvregaard derimot, mener å ha sett at tyskerne i skjul av sykebårer bærer frem maskingeværer og ammunisjon. Det braker løs igjen og tyskerne svarer med å kaste håndgranater opp i ura. Fenrik Haner får en glødende granatsplint i øyet og snart tilbys tyskerne våpenstillstand igjen, men nå på betingelse av de må trekke seg tilbake. Nordmennene er tydelig krigstrette, men tyskerne vet at det eneste alternativet de har nærmest er et selvmordsangrep og det ligger allerede 11 døde tyskere på veien.
Resultatet av kveldens kamp i Gloppedalsura. Minst fire tyske soldater ligger drepte igjen på slagmarken.
Bildesamling: Petter Ingeberg
De benytter derfor det norske tilbudet til å trekke seg tilbake til Veen for å omgruppere. Det kjøres frem store mengder ammunisjon fra Stavanger og Petry legger planer for et enda kraftigere angrep i morgen. Gloppedalsura skal forseres, koste hva det koste vil.
På nordfronten forsøker også tyskerne en fremrykning, men det er umulig å ta seg forbi brosprengningen ved Rage. Når mørket faller på rapporteres det fra en utkikkspost at det er sett lys oppe på fjellet over Dirdal. Nordmennene er klar over at det er en sti over fjellet hvor det i teorien er mulig å ta seg ned i dalen, og har dekket den med en tropp.
Major Fredrik Oscar Brandt
Bildesamling: Nils Helge Amdal
Major Brandt har bange anelser for dette vaktholdet, da han får høre at troppen muligens har forlatt stillingen for å spise. Han tar med seg løytnant Brath frem for å inspisere, men det skal vise seg å bli en skjebnesvanger avgjørelse. Tyskerne har som fryktet tatt seg over fjellet og overrasker de to offiserene i mørket. Brandt trekker våpen mot dem, men begge blir skutt rett ned. Brandt er hardt såret og innser nok at slaget er tapt når han beordrer IR 8 i Dirdal til å legge ned våpnene. Klokken 22 får oberst Spørck beskjed om hendelsen i Dirdal. Nå som hele nordfronten faller fra hverandre er kapitulasjonen nær, men Spørck vil først møte major Lorange for å drøfte alternativene deres. Lorange har nettopp tatt stilling i Gloppedalsura, og Spørck forlater derfor hovedkvarteret på Gilja.
Da major Brandt ble begravd på Eiganes fikk den store krigshelten et digert følge til graven.
Bilde: MUST, Stavanger Maritime Museum
militaerhistorie.wordpress.com 