Farlige oppdrag over iskalde hav.
Flere tyske avdelinger fløy lange og farlige oppklaringstokt fra Sola mot nordlige deler av Storbritannia, Færøyene, Island og havområdene rundt. Dette var risikable oppdrag, langt fra hjemmebasen og beskyttende jagerfly. 31. januar 1943 rapporterte en Heinkel He 111 fra KG 26 at de returnerte til Sola på én motor. Redningsfly og -båter ble gjort klar, men etter å ha fløyet 100 kilometer på én motor landet flyet trygt på Sola. En knapp uke senere, 6. februar, forsvant et fly fra Sola med hele besetningen etter rekognosering ved Færøyene. Dagen etter krasjet A6+EH, også det fra Sola, ved Bergen med hele besetningen. 8. februar forsvant en Ju 88 fra Sola ved Færøyene med hele mannskapet. 9. februar dro neste Ju 88 ut på oppdrag fra Sola. Klokken 13.15 meldte flygeren at de fløy på én motor, men like etter forsvant det sporløst med hele mannskapet. Fire fly på fire dager satt nok spor hos de gjenværende besetningene. Man kan bare forestille seg stemningen blant flygerne på Sola, når fly og besetninger forsvant nesten hver dag.
Dette var likevel ingenting mot hva et mannskap opplevde i april 1943. En Ju 88 D-1 tok av fra Sola tidlig om morgenen 30. april 1943 på et rekognoseringstoktene mot Storbritannia og Færøyene. De fløy lavt for å gå klar den britiske radarkjeden. Under et øyeblikks uoppmerksomhet og blankt hav, tok propellene nedi sjøen med et veldig slag og rystelser. Flygeren klarte imidlertid å få kontroll over flyet, fikk stabilisert motorturtall og vant langsomt høyde med de nesten halverte propellbladene. Tresplinter og glass hadde føket om ørene på mannskapet uten at noen ble nevneverdig skadet. Heller ikke flyet ble særlig skadet, bortsett fra de splintrede propellbladene og skader på glass og skrog i snuten på flyet. Fly og motorer holdt seg utrolig nok sammen på tross av de voldsomme vibrasjonene. Langsomt haltet de seg hjemover og til slutt dukket den norske kystlinjen opp, og de kunne lande trygt på Sola. Mannskapet ville nesten ikke tro sine egne øyne da de stoppet motorene og så stubbene som hadde bragt dem hjem.
militaerhistorie.wordpress.com 