Håpløs kamp er den tredje boka i serien Glimt fra okkupasjonen. Den tar for seg det tyske angrepet på Rogaland i april 1940 og de påfølgende kampene frem til kapitulasjonen 23. april. Som i foregående bøker er historiene rikt illustrert med en mengde unike bilder og samtidige kartskisser og meldinger. Boken har en solid innledning og et tankevekkende etterord.
Mørke skyer drev over sikkerhetspolitikken i Europa på slutten av 1930-tallet. Det brygget opp til konflikt og krig mellom Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Samtidig rådet det stor usikkerhet om hvilke andre land som ville bli dratt med i konflikten, på enten den ene eller andre siden.
Norge valgte nøytralitet, etter gode erfaringer fra 1. verdenskrig. Med et forsvar som derfor var bygget ned over mange år, lå landet åpent for angrep. Rogaland lå spesielt utsatt til. Med sin geografiske beliggenhet var det et strategiske viktig område som hadde stor betydning for begge parter i konflikten.
En kollektiv lammelse rammet nordmennene da tyskernes voldsomme krigsmaskin slo til i 1940. Håpløs kamp beskriver det tyske overfallet og kampene som fant sted i Rogaland frem til norsk overgivelse etter 15 dagers kamp. Boka tar tak i de forskjellige vurderinger som rådet for forsvaret av Jæren-avsnittet før krigen, og stiller spørsmål om hvorfor disse planene ikke ble fulgt da tyskerne angrep.
9. april 1940 hadde marinene syv fartøyer i Rogaland, kun ett avfyrte skudd. På Sola flyplass og i sjøflyhavnene hadde vi fire bombefly og åtte jagerfly, de avfyrte knapt noen skudd.
Oberst Spørck trakk nøytralitetsvakten ut av Madlaleiren og opp i fjellene flere timer før den første tysker hadde landet. På Sola ble de derfor kun møtt av en symbolsk styrke.
I Egersund ble de norske soldatene og en torpedobåt bokstavelig talt tatt på senga. I Haugesund trakk man seg unna, lenger før den første tysker ankom, og de kom ikke før 10 april.
Hva i all verden var det som skjedde? Trodde nordmennene at det var en håpløs kamp, lenge før den var begynt? Det gikk utrolig nok en hel uke fra tyskerne angrep 9. april til den første trefningen på Bråstein 16. april.
Deretter ble det nesten en kontinuerlig og tøff kamp, en motstand som både imponerte tyskerne, men og satte en støkk i dem. Klimaks blir kampene i Røyrdalen og Gloppedalsura.
Vi får også innblikk i hvordan tyskerne tenkte, og ikke minst hvilke taktiske og strategiske problemer de stod overfor på denne utsatte plassen som Rogaland tross alt var. Krigshandlingene i Rogaland blir kronologisk skildret dag for dag, der hver dag bli startet med en kort oversikt over krigens gang denne dagen i Norge og Europa. Vi får i tillegg innsyn i de personlige konfliktene som utspant seg mellom de sentrale offiserene på norsk side i avsnittet.
Mange myter og faktafeil har rådet i de to generasjonene som har gått siden hendelsene fant sted. Militærhistorisk forening Rogaland har fått tilgang til nye originalkilder fra inn- og utland, og foreningens forfattere kan dermed gi et mer korrekt bilde av andre verdenskrig i Rogaland. Håpløs kamp drøfter de forskjellige sidene ved krigshandlingene og går langt i å antyde at kampene teoretisk sett kunne fått et annet utfall. Krigen i Norge kunne faktisk gått i en annen retning dersom de mest sentrale offiserene hadde gjort hva de var forventet å gjøre. Boka er rikt illustrert med mange ukjente bilder og originale skisser. Via et solid register over person-, sted- og skipsnavn får leseren en spesiell nærhet til dramaet som utspant seg. Boka har selvfølgelig også en omfattende kildehenvisning og noteapparat.
Ingen andre tilsvarende bøker har dekker invasjonen av Rogaland på samme detaljerte og vel dokumenterte vis. Boken er på 497 sider, med 354 illustrasjoner og har 865 notehenvisninger. I tillegg har vi i boken gjort flere taktiske og strategiste vurderinger og drøftinger, som de færreste andre forfattere har kompetanse til å gjøre.
militaerhistorie.wordpress.com 