Militærhistorisk Forening Rogaland

GuttaMilitærhistorisk Forening Rogaland, MHFR er en eksklusiv forening som består av medlemmene Erik Ettrup, Odin Leirvåg, Atle Skarsten, Hjalmar Inge Sunde og Tor Ødemotland. Dette er lokalhistorikere med lang fartstid innenfor krigshistorie, med en spesiell interesse for lokal, militær historie. Medlemmene har alle høy kompetanse innenfor en mengde forskjellige områder forbundet med 2. verdenskrig, noe som igjen gir en unik bredde i kunnskapen foreningen har tilgjengelig. Flere av medlemmene har skrevet artikler og utgitt bøker tidligere og har store private samlinger av bilder og kildemateriale. I tillegg har foreningen de siste årene opparbeidet seg en stor og omfattende samling originale bilder og kilder vedrørende Rogaland under 2. verdenskrig.

Foreningen har som formål å samle inn, bevare og presentere militærhistorie relatert til Rogaland, i form av omvisninger, foredrag, tekst og bilder.

MHFR har siden oppstarten kjøpt og fortsetter å kjøpe opp originale fotoalbum og løse bilder fra 2. verdenskrig. Vi har derfor opparbeidet oss en stor, omfattende og unik samling originale bilder og kilder vedrørende Rogaland under 2. verdenskrig. Vi har startet prosessen med å overlevere disse til Statsarkivet i Stavanger kostnadsfritt.

Deler av dette materialet presentere gjennom bøker, i serien Glimt fra okkupasjonen, som omhandler forskjellige militærhistoriske temaer relatert til Rogaland.

18 tanker på “Militærhistorisk Forening Rogaland

  1. Hei
    Jeg har en kommentar til Caproni-flyene som jeg gjerne vil få belyst. Det er sagt i de fleste kilder at det var Caproni med nr 507 som stod igjen i hangaren på Sola. Nå er det dukket opp et bilde som viser at det er 501 som stod i hangaren. Hvis så er tilfelle, hvem var det da som kom seg opp til Vangsmjøsa?

    • Hei Kjell
      Jeg har og sett bildet du snakker om, men teoretisk sett kunne dette flyet ha blitt dratt inn i hangaren av tyskerne, etter angrepet. Hvilke grunner de skulle ha for å gjøre det vet jeg ikke 😉 Det vi har kommet til er at det er 501 som sto «syk» i hangaren 9. april. 507 ble truffet under avgang og tok ikke av, mens 503 ble skadet, men fortsatte og landet ved Opstad Tvangsarbeiderhus, hvor den ble brent av mannskapet. 505 fortsatte til Kristiansand og videre til Vangsmjøsa, sammen med fokkerne. Det er sistnevnte som i dag restaureres ved museet.
      Mvh.
      Atle

  2. Hei, jeg er ansatt ved servicetorget i Stavanger kommune. En kunde har henvendt seg til oss med spørsmål om et minnesmerke for tidligere Vaisenhusgutter i Stavanger som døde under 1. verdenskrig. Dette må da ha vært sjøfolk i handelsflåten. Minnesmerket skal visstnok være ved Vaisenhustomten/Bethania. Ingen i Betania kjenner til minnesmerket, heller ikke Byhistorisk forening. Kjenner dere til plassering og har dere kjennskap rundt historien til minnesmerket?

  3. Hei
    Ja, det kjenner vi til. Det står jo i byens 17. mai program hver år 🙂
    Minnesmerket er ikke fra første, men fra annen verdenskrig, reist av beboerne 7 juni 1959 ifølge Aftenbladet (Vedlegg)
    Står i parken i Rasmus Risas gate i Rosenli, like ved de gamle Waisenhusene… Alle som går tur der burde sett den, selv de fra Byhistorisk forening. Trolig er det kransenedlegging her hver 17. mai, tydeligvis uten at Bethaniastiftelsen vet om det….
    http://1881.to/Uq7WJL
    Send meg en e-post, så kan jeg sende deg et avisklipp om avdukingen.
    MHFR
    atle (at) skarsten.no

    • Flott hvis du kan sende avisutklippet. Overrasket over manglende kunnskap her, har undersøkt høyt og lavt i kommunen uten resultat, og så har vi det i 17. mai programmet vårt.

  4. Hei. Helt tilfeldig kom jeg over boka » Tyske vinger over Sola og Forus » som dere har gitt ut ved et besøk på Hå gml prestegård kort tid tilbake. På websiden til Militærhistorisk Forening Rogaland ser jeg at det er tilkommet ytterligere to bind, nemlig » Farlig Kyst » og » Håpløs Kamp «. Hvor kan disse to sistnevnte kjøpes ? Gitt anledning vil jeg gjøre oppmerksom på at fotografiet øverst på side 102 ikke viser verken Natvig Minde eller Plentingen. Neset som stikker ut i venstre øvre billedkant er Grasholmen og fotografen har nok stått på Jorenholmskaien.

    • Hei
      Takk for kommentar.
      Farlig kyst kan kjøpes i de fleste bokhandlere eller fra forlaget Commentum.no
      Håpløs kamp kommer om en drøy måned og vil kunne kjøpes på de samme stedene.

  5. Hei, servicetorget i Stavanger kommune har fått følgende henvendelse;
    Hej.
    «Den 9.april torpederades ett tyskt handelsfartyg av torpedbåten Ägir (?) lite utanför Stavanger Hamn. Min far såg förloppet från sitt kontor hos Bjelland, sade han.
    Vad hette den tyska båten ? Vad fanns i lastrummen ?

    Tacksam för svar.
    Med vänliga hälsningar
    Kjell Petersen von Fyren
    Löddeköpinge
    kjellgulli1@hotmail.se»
    Kommentar: Jeg vet at torpedojageren Ægir ble senket, men kjenner ikke til den episoden som kunden nevner. Kan noen hjelpe til med opplysninger?

    Svar er gitt via e-post. MHFR

  6. Hei!
    Jeg hadde meg i dag en tur bl.a. over Hålandsfjellet. Når jeg går der tenker jeg alltid på at det var der Thorvald Haueland ble skutt og drept 17.04.1940. Stopper ofte opp ved steinen der han prøvde å skjerme seg.
    Da jeg kom hjem ville jeg sjekke hva som var skrevet om hendelsen og kom over artikkelen om omkomne og sårede i Rogaland i april 1940. Til min store overraskelse stod det å lese at «I flyangrepet Høylandsfjellet ovenfor Figgjo …» Det er da ikke noe Høylandsfjell ved Figgjo!!! Hålandsfjellet ligger på gården Håland i det som var Høyland kommune, nå Sandnes kommune.
    Håper «den feilaktige» skrivemåten kan korrigeres omgående!

    Mvh Magne Bråstein

    • Hei.
      Det var dumt at det var kommet feil stedsnavn i oversikten. Navnet er som du sier Hålandsfjellet. Det kan beklageligvis skje feil når man har så enorme masser informasjon som det vi jobber med. Hvor var det du fant dette? I en bok eller på en hjemmeside?
      Mvh.
      MHFR

  7. Hei!
    Jeg lurer på om noen medlemmer i denne foreningen kan hjelpe meg litt. Saken gjelder min morfar Elling Steinsland og hans deltakelse i motstandsarbeidet tidlig i krigen. Han var født i 1924 og kom fra gården Steinsland på Jæren og døde i Bø i Telemark i 1971. Det lille jeg vet som har blitt fortalt av min mor var at han pga sin deltakelse i motstandsarbeidet måtte flykte til England i august 1941. Jeg har funnet ut at han forlot Brandasund 31.august 1941 sammen med 29 andre og at de etter problemer med uvær, motorstans og navigasjon ankom Lerwick 2.sept. Transporten var organisert av den såkalte «Bremnesgruppen». Etterhvert ble han overført til Skottland og senere England hvor han ble innrullert i RAF og senere Luftforsvaret og 331/332 skvadronen. Her ble han utdannet til flymekaniker skrog og jobbet b.l.a på Spitfirefly ved North Weald airbase sør-øst for London inntil han og avdelingen rundt 21.august 1944 ble skipet over til Normandie og etablerte feltflyplasser og overtok forlatte tyske flyplasser. Han deltok i felttoget gjennom Frankrike, Belgia og Nederland og tjenestegjorde frem til han ble dimmitert og kom tilbake til Norge i slutten av august 1945. Dette er informasjon jeg har fra bokverket «Spitfiresagaen» av Cato Gunfeldt. Utover det har jeg et bilde av han i Luftforsvarets uniform, brevhilsen fra Kong Haakon, General Eisenhower , tjenesteuttalelse , deltakermedaljen m/diplom og Kong Haakon 7’s medalje. Jeg skulle likt å vite mer om hva han var innvolvert i før han måtte flykte. Jeg tror det har vært av en viss betydning fordi familien hans ble arrestert rett etter at han forsvant, men siden frigitt fordi han ikke hadde gitt de beskjed om at han dro. Tyskerne tvilte og trakserte de jevnlig med uanmeldte besøk på dagtid og nattestid gjennom hele krigen.
    Min morfar slet tidvis mye med opplevelsene fra krigen i etterkant og snakket svært lite om hva han hadde opplevd . I1971 tok han sitt eget liv.

    Håper noen i denne foreningen kan hjelpe meg med sin kjennskap til motstandsarbeidet i Rogaland/Jæren-området

    • Hei
      Det er veldig vanskelig i finne ut om, siden du ikke har noe mer informasjon.
      Jeg ser at det står om reisen til England i boken til Ulstein.
      Jeg vil foreslå at du sender brev til Riksarkivet straks de åpner og ber om «Londonkortet» hans, det var et registreringskort for alle Nordmenn som kom til England. Der står det av og til litt om hva personen gjorde før han dro og hvorfor han dro.
      Høsten 1941 var det mange som dro til England, så det trenger ikke nødvendigvis å være noe han hadde gjort før avreise.
      Tyskerne fulgte opp alle foresatt til slike flyktninger.
      Du kan og sjekke med Hjemmefrontuseet om de har noe på ham.
      Om du ikke allerede har sett det, så står det mye om han i «Bø-soga : Telemark. 2 2 : Gards- og ættesoga»
      Les mer her: https://www.nb.no/items/8c4b8f0ead9636330394bafc0f36801b?page=0&searchText=%22Elling%20Steinsland%22

      Mvh.
      Atle

  8. Hei, jeg er veldig interessert i historien til Gunnar Spørck da det er min oldefar. Jeg har et bilde av en byste av obersten, laget av Ottar Espeland, men vet ikke hvor denne bysten befinner seg nå. Vet dere noe om denne bysten?

    • Hei
      Ja bysten av Gunnar Spørck ble visstnok bestilt av reder Bergesen og befinner seg idag på Rogaland Krigshistoriske Museum. Der blir den tatt godt vare på. Sjekk med Børge Sørensen borge.sorensen@sr-bank.no, etv. Sigve Amdal sigve@ctr.as
      Regner med at du har boken vår Håpløs kamp, der skriver vi inngående om Spørck.
      Mvh.
      Atle

      • Hei igjen. Ja gjør det. Gode karer begge to! Lykke til. Tror de og har Spørcks skrivebord:) Har du ikke vært der burde du besøke museet.

  9. Hei
    Min eiendom Gnr 16 Bnr 51 på Jåttå i Stavanger, grenser til Skogsbakken som opprinnelig gikk fra Lille Jåttånuten og ned til Jåttå skole. Jeg har hørt at Skogsbakken øverst var stengt med port under krigen fordi det fantes en liten fangeleir som var plassert på vår eiendom mot Skogsbakken. Finnes det opplysninger om denne fangeleiren og eventuelt bilder? Jeg er interessert i hva slags type leir dette var, størrelse og hva slags fanger tyskerne holdt der? Videre hvilke tidsperiode leiren bestod. Selv har jeg bare sett fundamenter etter brakkene. Kan dere hjelpe meg med henvisning til stoff om leiren? Lengre nedi bakken står det en bunkers som det også ville vært interessant å vite mer om. Likeledes om hvordan Jåtten skole ble brukt av tyskerne ?

Legg igjen en kommentar