Høsten 1939 og våren 1940 ble det stilt strenge krav til utførelse av nøytralitetsvernet langs norskekysten. De maritime ressursene ble derfor spredt langt mer enn ønskelig. Forsvarets ledelse ville nemlig å ha krigsskip i de fleste havnene og i patrulje langs hele kysten, slik at ethvert skip innenfor norsk territorialfarvann skulle bli oppdaget og ikke minst inspisert.
Det var et alminnelig nøytralitetsvern langs kysten og for de havnene som ble erklært som krigshavner, var det spesielle instrukser. Her skulle ingen utenlandske fartøyer får adgang uten spesiell tillatelse. Hadde de ikke tillatelse og allikevel forsøkte å komme seg inn til havnen, hadde nøytralitetsvakten ordre om å skyte.
9. april lå det derfor ganske mange marinefartøyer i Rogaland. Nesten hver eneste havn langs kysten hadde ett eller flere fartøyer. Dette var for det meste eldre fartøyer, bortsett fra de mer moderne jagerne Æger og Gyller. En stor del av torpedobåtflåten fra 1. verdenskrig ble på ny satt i tjeneste langs kysten. Fartøyer som var mellom 30 og 45 år gamle skulle representere Norges sjømakt. Det eldste fartøyet benyttet i 2. sjøforsvarsdistrikt var mineleggeren Vale, utrolig nok bygget så tidlig som i 1874! Av de 44 marinefartøyene som 8. april var underlagt 2. sjøforsvarsdistrikt var hele ti bygget på 1800-tallet og kun tre bygget etter 1930.
I Rogaland lå det i april 1940 stasjonert syv fartøyer av forskjellig størrelse og alder.
Mannskap på den norske jageren Draug følger med det tyske lasteskipet Main.
Bilde: Marinemuseet, Horten
Draug
Lengst nord i Rogaland, i Haugesund, lå den norske jageren Draug under kommando av kaptein Thore Horve. 9. april tok Horve kontroll over det tyske lasteskipet Main og tvang det med seg mot Storbritannia. Underveis senket mannskapet skipet. I Storbritannia ble Draug satt inn i britisk tjeneste. Kaptein Horve fikk Krigskorset for sin handling, og i 1997 en statue ved Strandkaien i Stavanger.
Motorbåt 7.
Bevoktningsbåten Motorbåt nr. 7 var stasjonert i Kopervik, for å patruljere Karmsundet. Det var det minste marinefartøyet i Rogaland denne morgenen. Kommandoen ble strøket 11. april 1940 og fartøyet overgitt den norske havnefogden i Kopervik. Siden ble det brukt av den tyske marine som vaktbåt i Haugesund.
De tre eldre torpedobåtene Trygg, Snøgg og Stegg.
Bilde: Marinemuseet
Stegg
Torpedobåten Stegg var bygget i 1921, men var trass sin høye alder et moderne fartøyene av sin type. Stegg hadde et mannskap på 33 mann og under kommando av løytnant H. M. Hansen. Natt til 9. april lå Stegg i Skudenes da de fikk melding om at festningene ved Rauøy og Bolærne var i kamp. Dagen etter observerte de både tyske fly, ubåter og lasteskip, men ble liggende. Utpå ettermiddagen fikk løytnant Hansen ordre om å om å gå til Hardangerfjorden. Turen gikk gjennom Karmsundet, forbi Haugesund og inn i Bømlafjorden og deretter Hardangerfjorden. Stegg ble senket 20. april mens den lå ved kai i Herøysund, i kamp mot en tysk forpostbåt og artilleriskoleskipet Bremse.
Sperm
I Tananger lå bevoktningsbåten Sperm under kommando av kaptein Bjørn Melbye.
Grytidlig om morgenen 9. april ble Melbye vekket av vakten om bord, som kunne meddele at horisonten var full av fly. Kapteinen var raskt oppe på dekk og kunne se flyene med egne øyne. Melby beordret derfor mannskapet om øyeblikkelig å kaste loss. Sperm var ikke dugende til noe som helst i en stridssituasjon, med sin mangelfulle bevæpning. Kaptein Melbye tok skipet inn til Kvitsøy hvor de lå til
12. april, da de lurte seg inn til Vikedal i Ryfylke. Her ble Sperm senket av sitt eget mannskap, like utenfor Vikedal.
Den tidligere hvalfangstbåten Sperm, her som bevoktningsfartøy under nøytralitetsvakten.
Bilde: Marinemuseet, Horten
Æger
Jageren Æger under kommando av kaptein Niels Larsen Bruun, som lå i Stavanger, utførte og fikk erfare, som vi allerede har sett, de mest dramatiske hendelsene på sjøen i Rogaland denne morgenen.
Gyller
Den norske jageren Gyller som hadde tilhold i Egersund, hadde overtatt den sørgående eskorteringen av det tyske lasteskipet Seattle fra Draug utenfor Egersund. Fartøyet lå derfor i Kristiansand 9. april.
Skarv
Torpedobåten Skarv var det eneste marinefartøyet som lå i Egersund 9. april. Som vi har sett ble det tatt av tyskerne 9. april, igjen uten at et skudd ble avfyrt.
De utrangerte norske fartøyene hadde lite og ingenting å stille opp med mot den tyske Kriegsmarine. En eneste av de norske torpedobåtene fikk avfyrt en torpedo mot fienden, fem av dem ble senket av egen besetning, mens de resterende åtte ble beslaglagt og innlemmet i den tyske marine.
Disse fartøyene og deres og mannskapenes skjebne skriver vi inngående om i bøkene Farlig kyst og Håpløs kamp.
militaerhistorie.wordpress.com 