Den 10. oktober 1939 legger Grossadmiral Erich Raeder frem et forslag for Hitler. Et forslag som skulle bli skjebnesvangert for Norge. Raeder foreslår at Tyskland bør etablere baser i Norge, og utdyper hvor viktig det er for tysk ubåtkrig. Tyske flåtebaser der ville gi større operasjonsfrihet og sikre tysk kontroll over farvannene ved norskekysten. Han mente det ville være en avgjørende faktor for utfallet av en eventuell europeisk krig. Spesielt ville ubåtbaser I Norge gi et godt utgangspunkt for blokadekrig i Atlanteren.
Dette er første gang Hitler blir presentert et forslag om angrep på Norge. Inn til dette tidspunktet hadde han ikke vurdert Norge som angrepsmål. Hitler tok nølende imot forslaget fra Raeder, men setter likevel i hemmelighet folk på saken for å finne ut om forslaget hadde noe for seg. Et lite utvalg av offiserer gjorde dermed en studie som ble kalt «Studie Nord».
I august 1939 ble General der Infanterie Nikolaus von Falkenhorst utnevnt som sjef for XXI armekorps og ledet to infanteridivisjoner gjennom angrepet på Polen. Deretter fikk armekorpset tildelt ytterligere en divisjon og ble forlagt til Trier på grensen mot Luxemburg. Der de trente for kampene alle regnet med snart måtte komme, nemlig et angrep mot Frankrike.
General der Infanterie Nikolaus von Falkenhorst. Bildesamling: MHFR
Den 20. februar 1940 ble Falkenhorst innkalt til hastemøte i førerhovedkvarteret. Det var en undrende general som måtte avbryte en viktig øvelse og sette kursen mot Berlin. Falkenhorst møtte klokken 12, dagen etter, og ble ledet inn i et møterom hvor både Generaloberst Keitel og Generalmajor Jodl var til stede. Med hærens øverste sjefer på samme sted, måtte det være noe stort på gang, og overraskelsen lot ikke vente på seg. Falkenhorst ble fortalt at det kunne bli snakk om en militær operasjon mot Norge, og de ønsket Falkenhorst sitt syn på følgende:
- Hvordan kan vi komme Storbritannia i forkjøpet med å besette de viktigste havnene i Norge, inkludert malmutskipningen fra Narvik?
2. Hvordan hindre Norge i å mobilisere til motstand og samarbeide med britiske styrker?
Bare fem timer senere presenterte Falkenhorst sitt første utkast for trioen. Tankene hans viste seg å ha mange fellestrekk med Studie Nord. Det likte Hitler. Dermed fikk von Falkenhorst straks ordre om å sette i gang med detaljert planlegging, i dypeste hemmelighet, av Unternehmen Weserübung.
Arbeidsgruppen hans bestod av representanter fra Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine og etterretningsorganisasjonen Abwehr.
De første planene ble lagt frem den 7. mars. Operasjonsordrene ble deretter finpusset, og planverket ble endelig godkjent av Hitler den 1. april 1940.
Planverket betegnet et overraskende strategisk overfall mot et utvalg av norske byer. Angrepet var svært dristig og mye kunne gå galt. Det viktigste var å komme i land før britene, og raskt sikre konge og regjerning slik at man unngikk mobilisering. Den 2. april startet troppeforflytninger og innlasting av materiell. Selve angrepet ble satt til 9. april klokken 05.15.
Operasjon Weserübung skulle snart bli verdenshistoriens første kombinerte operasjon med styrker fra både hær, marine og flyvåpen i et koordinert angrep. Et angrep som skulle utføres over enorme avstander på andre siden av havet.
På klokkeslettet Weserzeit besatte tyskerne en rekke strategiske mål i Norge, fra Kristiansand i syd til Narvik i nord. Ved å bryte kommunikasjonen mellom distriktene lammet de store deler av mobiliseringsapparatet. Planen var også å få nordmennene til å tro på dem når de sa at de var kommet for å beskytte Norge mot et engelsk angrep. Ordre gikk ut til alle avdelingene om at soldatene skulle opptre bestemt og vise høy disiplin. Tanken var at om tyskerne fremsto som profesjonelle, kampklare og tungt bevæpnede med høy moral, så ville de norske soldatene overgi seg uten kamp. Vi skal videre i serien se hvordan det gikk.
Hitler hadde store planer for sin okkupasjon av Norge. 10. mai rykket tyske styrker også inn i Frankrike, som kapitulerte drøyt ti dager senere.
Adolf Hitler, Hermann Göring, Erich Raeder marsjerer mot jernbanevognen i Compiègneskogen i forbindelse med den franske kapitulasjonen 22. juni 1940.
Bildesamling: MHFR
Mer om Weserübung og de strategiske vurderinger, se:
Tyske vinger over Sola og Forus, s. 9-18
Farlig kyst, s. 30-38
militaerhistorie.wordpress.com 