Øistein Thomas Berge til minne

13. november 2020 fikk medlemmene i Militærhistorisk Forening Rogaland en melding de hadde ventet og fryktet. Vårt kjære medlem Øistein Thomas Berge hadde sovnet stille inn 76 år gammel, etter lengre tids sykdom. Øistein var et høyt skattet medlem av foreningen. Han var et oppkomme av kilder og unik informasjon, med en hukommelse som var helt unik.

Øistein ble født 6. september 1944 og ble tidlig interessert i historie, og da spesielt maritim historie. Han var en av de første i regionen som begynte med amatørdykking. I april 1967 var han med å stifte Havhesten Undervannsklubb og satt selv i det første styret som materialforvalter. Øistein og kameratene i Havhesten gjorde flere fantastiske og viktige vrakfunn, som vakte oppmerksomhet langt ut over fylkets grenser. Dykking på de mange vrakene fra krigen nøret interessen for denne perioden, en interesse han hadde resten av livet.

Øistein fikk seg tidlig jobb som yrkesdykker og mekaniker, før han i 1971 startet som offshoredykker i oljebransjen i Nordsjøen. Dette var i den såkalte pionertiden, der det knapt fantes regulering eller regler for dykking i Nordsjøen. Etter hvert ble Øistein forfremmet til offshoremanager for mange større anlegg over hele verden. I 1981 ble Øistein ansatt på kontoret til Sub Sea Dolphin som Project manager, eller som ”kontorrotte” som han selv kalte det.

Ellers har han siden ungdomstiden hatt en solid interesse for krigshistorie. Dette medførte en mengde besøk på arkiv i Norge og ikke minst i Tyskland. Kjelleren ble etter hvert fylt av protokoller, mikrofilmer og ringpermer.
I 1997 skrev han boken ”Senkninger og Forlis; fra Åna Sira til Haugesund 1939 til 1945”.

I 2014 var han med å stifte Militærhistorisk Forening Rogaland. Han bidro med tekster til de første bøkene våre i serien ”Glimt fra okkupasjonen”, i tillegg til en mengde bilder og unike tyske kilder. Siden gjorde sykdommen det vanskelig å skrive, men det stoppet ikke Øistein, og han hjalp oss desto mer med bilder og kilder.

Øistein har opp gjennom mange tiår gjort en formidabel innsats for at Rogalands maritime historie og krigshistorie har blitt tatt vare på og presentert for et stort publikum.

Han etterlater seg konen Karin, to barn og seks barnebarn.

Øistein vil bli dypt savnet.

#########

Militærhistorisk Forening Rogaland, (MHRF), består av likesinnede lokalhistorikere med en spesiell interesse for lokal, militær historie. Medlemmene har alle høy kompetanse innenfor en mengde forskjellige områder forbundet med andre verdenskrig, noe som igjen gir en unik bredde i kunnskapen vi har tilgjengelig.

Foreningen har som formål å samle inn, bevare og presentere militærhistorie relatert til Rogaland, all hovedsak i form av muntlig informasjon, tekst og bilder.

Vi har allerede kjøpt og fortsetter å kjøpe opp originale fotoalbum og løse bilder fra 2. verdenskrig. Vi har startet prosessen med å overlevere disse til Statsarkivet i Stavanger kostnadsfritt.

Deler av dette materialet ønsker vi å presentere i en serie bøker som vil omhandle forskjellige militærhistoriske temaer relatert til Rogaland.

17 tanker på “Øistein Thomas Berge til minne

  1. Hei
    Jeg har en kommentar til Caproni-flyene som jeg gjerne vil få belyst. Det er sagt i de fleste kilder at det var Caproni med nr 507 som stod igjen i hangaren på Sola. Nå er det dukket opp et bilde som viser at det er 501 som stod i hangaren. Hvis så er tilfelle, hvem var det da som kom seg opp til Vangsmjøsa?

    • Hei Kjell
      Jeg har og sett bildet du snakker om, men teoretisk sett kunne dette flyet ha blitt dratt inn i hangaren av tyskerne, etter angrepet. Hvilke grunner de skulle ha for å gjøre det vet jeg ikke 😉 Det vi har kommet til er at det er 501 som sto «syk» i hangaren 9. april. 507 ble truffet under avgang og tok ikke av, mens 503 ble skadet, men fortsatte og landet ved Opstad Tvangsarbeiderhus, hvor den ble brent av mannskapet. 505 fortsatte til Kristiansand og videre til Vangsmjøsa, sammen med fokkerne. Det er sistnevnte som i dag restaureres ved museet.
      Mvh.
      Atle

  2. Hei, jeg er ansatt ved servicetorget i Stavanger kommune. En kunde har henvendt seg til oss med spørsmål om et minnesmerke for tidligere Vaisenhusgutter i Stavanger som døde under 1. verdenskrig. Dette må da ha vært sjøfolk i handelsflåten. Minnesmerket skal visstnok være ved Vaisenhustomten/Bethania. Ingen i Betania kjenner til minnesmerket, heller ikke Byhistorisk forening. Kjenner dere til plassering og har dere kjennskap rundt historien til minnesmerket?

  3. Hei
    Ja, det kjenner vi til. Det står jo i byens 17. mai program hver år 🙂
    Minnesmerket er ikke fra første, men fra annen verdenskrig, reist av beboerne 7 juni 1959 ifølge Aftenbladet (Vedlegg)
    Står i parken i Rasmus Risas gate i Rosenli, like ved de gamle Waisenhusene… Alle som går tur der burde sett den, selv de fra Byhistorisk forening. Trolig er det kransenedlegging her hver 17. mai, tydeligvis uten at Bethaniastiftelsen vet om det….
    http://1881.to/Uq7WJL
    Send meg en e-post, så kan jeg sende deg et avisklipp om avdukingen.
    MHFR
    atle (at) skarsten.no

    • Flott hvis du kan sende avisutklippet. Overrasket over manglende kunnskap her, har undersøkt høyt og lavt i kommunen uten resultat, og så har vi det i 17. mai programmet vårt.

  4. Hei. Helt tilfeldig kom jeg over boka » Tyske vinger over Sola og Forus » som dere har gitt ut ved et besøk på Hå gml prestegård kort tid tilbake. På websiden til Militærhistorisk Forening Rogaland ser jeg at det er tilkommet ytterligere to bind, nemlig » Farlig Kyst » og » Håpløs Kamp «. Hvor kan disse to sistnevnte kjøpes ? Gitt anledning vil jeg gjøre oppmerksom på at fotografiet øverst på side 102 ikke viser verken Natvig Minde eller Plentingen. Neset som stikker ut i venstre øvre billedkant er Grasholmen og fotografen har nok stått på Jorenholmskaien.

    • Hei
      Takk for kommentar.
      Farlig kyst kan kjøpes i de fleste bokhandlere eller fra forlaget Commentum.no
      Håpløs kamp kommer om en drøy måned og vil kunne kjøpes på de samme stedene.

  5. Hei, servicetorget i Stavanger kommune har fått følgende henvendelse;
    Hej.
    «Den 9.april torpederades ett tyskt handelsfartyg av torpedbåten Ägir (?) lite utanför Stavanger Hamn. Min far såg förloppet från sitt kontor hos Bjelland, sade han.
    Vad hette den tyska båten ? Vad fanns i lastrummen ?

    Tacksam för svar.
    Med vänliga hälsningar
    Kjell Petersen von Fyren
    Löddeköpinge
    kjellgulli1@hotmail.se»
    Kommentar: Jeg vet at torpedojageren Ægir ble senket, men kjenner ikke til den episoden som kunden nevner. Kan noen hjelpe til med opplysninger?

    Svar er gitt via e-post. MHFR

  6. Hei!
    Jeg hadde meg i dag en tur bl.a. over Hålandsfjellet. Når jeg går der tenker jeg alltid på at det var der Thorvald Haueland ble skutt og drept 17.04.1940. Stopper ofte opp ved steinen der han prøvde å skjerme seg.
    Da jeg kom hjem ville jeg sjekke hva som var skrevet om hendelsen og kom over artikkelen om omkomne og sårede i Rogaland i april 1940. Til min store overraskelse stod det å lese at «I flyangrepet Høylandsfjellet ovenfor Figgjo …» Det er da ikke noe Høylandsfjell ved Figgjo!!! Hålandsfjellet ligger på gården Håland i det som var Høyland kommune, nå Sandnes kommune.
    Håper «den feilaktige» skrivemåten kan korrigeres omgående!

    Mvh Magne Bråstein

    • Hei.
      Det var dumt at det var kommet feil stedsnavn i oversikten. Navnet er som du sier Hålandsfjellet. Det kan beklageligvis skje feil når man har så enorme masser informasjon som det vi jobber med. Hvor var det du fant dette? I en bok eller på en hjemmeside?
      Mvh.
      MHFR

  7. Hei!
    Jeg lurer på om noen medlemmer i denne foreningen kan hjelpe meg litt. Saken gjelder min morfar Elling Steinsland og hans deltakelse i motstandsarbeidet tidlig i krigen. Han var født i 1924 og kom fra gården Steinsland på Jæren og døde i Bø i Telemark i 1971. Det lille jeg vet som har blitt fortalt av min mor var at han pga sin deltakelse i motstandsarbeidet måtte flykte til England i august 1941. Jeg har funnet ut at han forlot Brandasund 31.august 1941 sammen med 29 andre og at de etter problemer med uvær, motorstans og navigasjon ankom Lerwick 2.sept. Transporten var organisert av den såkalte «Bremnesgruppen». Etterhvert ble han overført til Skottland og senere England hvor han ble innrullert i RAF og senere Luftforsvaret og 331/332 skvadronen. Her ble han utdannet til flymekaniker skrog og jobbet b.l.a på Spitfirefly ved North Weald airbase sør-øst for London inntil han og avdelingen rundt 21.august 1944 ble skipet over til Normandie og etablerte feltflyplasser og overtok forlatte tyske flyplasser. Han deltok i felttoget gjennom Frankrike, Belgia og Nederland og tjenestegjorde frem til han ble dimmitert og kom tilbake til Norge i slutten av august 1945. Dette er informasjon jeg har fra bokverket «Spitfiresagaen» av Cato Gunfeldt. Utover det har jeg et bilde av han i Luftforsvarets uniform, brevhilsen fra Kong Haakon, General Eisenhower , tjenesteuttalelse , deltakermedaljen m/diplom og Kong Haakon 7’s medalje. Jeg skulle likt å vite mer om hva han var innvolvert i før han måtte flykte. Jeg tror det har vært av en viss betydning fordi familien hans ble arrestert rett etter at han forsvant, men siden frigitt fordi han ikke hadde gitt de beskjed om at han dro. Tyskerne tvilte og trakserte de jevnlig med uanmeldte besøk på dagtid og nattestid gjennom hele krigen.
    Min morfar slet tidvis mye med opplevelsene fra krigen i etterkant og snakket svært lite om hva han hadde opplevd . I1971 tok han sitt eget liv.

    Håper noen i denne foreningen kan hjelpe meg med sin kjennskap til motstandsarbeidet i Rogaland/Jæren-området

    • Hei
      Det er veldig vanskelig i finne ut om, siden du ikke har noe mer informasjon.
      Jeg ser at det står om reisen til England i boken til Ulstein.
      Jeg vil foreslå at du sender brev til Riksarkivet straks de åpner og ber om «Londonkortet» hans, det var et registreringskort for alle Nordmenn som kom til England. Der står det av og til litt om hva personen gjorde før han dro og hvorfor han dro.
      Høsten 1941 var det mange som dro til England, så det trenger ikke nødvendigvis å være noe han hadde gjort før avreise.
      Tyskerne fulgte opp alle foresatt til slike flyktninger.
      Du kan og sjekke med Hjemmefrontuseet om de har noe på ham.
      Om du ikke allerede har sett det, så står det mye om han i «Bø-soga : Telemark. 2 2 : Gards- og ættesoga»
      Les mer her: https://www.nb.no/items/8c4b8f0ead9636330394bafc0f36801b?page=0&searchText=%22Elling%20Steinsland%22

      Mvh.
      Atle

  8. Hei, jeg er veldig interessert i historien til Gunnar Spørck da det er min oldefar. Jeg har et bilde av en byste av obersten, laget av Ottar Espeland, men vet ikke hvor denne bysten befinner seg nå. Vet dere noe om denne bysten?

    • Hei
      Ja bysten av Gunnar Spørck ble visstnok bestilt av reder Bergesen og befinner seg idag på Rogaland Krigshistoriske Museum. Der blir den tatt godt vare på. Sjekk med Børge Sørensen borge.sorensen@sr-bank.no, etv. Sigve Amdal sigve@ctr.as
      Regner med at du har boken vår Håpløs kamp, der skriver vi inngående om Spørck.
      Mvh.
      Atle

      • Hei igjen. Ja gjør det. Gode karer begge to! Lykke til. Tror de og har Spørcks skrivebord:) Har du ikke vært der burde du besøke museet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s