Høsten 1939 hadde private bidrag gjort det mulig å starte byggingen av to kasematter på flyplassen, en i sør og en like øst av terminal/hangar. De skulle kunne beskyte de to rullebanene i lengderetningen. I april 1940 var arbeidet med den nordre kasematten ferdigstilt så langt det lot seg gjøre. Kamuflasjen som uthus var kommet på plass og en Colt M/29 mitraljøse var midlertidig kommet på plass. Søndre kasematt var derimot så vidt påbegynt.
Den eneste ferdige bunkeren på Sola var kamuflert som et uthus. Den ble tatt i bruk av tyskerne tidlig i krigen og da ble det satt inn vinduer i skyteskåret.
Bildesamling: MHFR
Samtidig som dette arbeidet startet ble det utarbeidet planer for oppføring av en rekke mitraljøsebunkere i stavangerdistriktet. Plasseringen av bunkerne og deres ildtekniske data ble denne gang anvist av oberst Spørck. Selve oppdraget ble gitt til den eneste avdelingen i Norge som hadde en viss kjennskap til oppføring av befestningsanlegg, ingeniørregimentet på Hvalsmoen. Tidlig i februar 1940 ble 3. pionerkompani med sine drøyt 200 ingeniørsoldater derfor satt opp som en del av nøytralitetsvakten på Jæren, med en tjenestetid på to måneder.
Via Bergen kom de med rutebåt til Stavanger10. februar 1940. På forhånd var det rekvirert husrom til soldatene og stallplass til hester. Stabsavdelingen på 55 mann ble forlagt i Fredheim bedehus på Revheim, mens de tre utførende troppene ble forlagt nær de stedene Spørck hadde anvist.
1. tropp ble innkvartert på idrettshuset på Randaberg og skulle bygge fire bunkere langs sjøen fra Kvernevik til Dusavik. 2. tropp ble innkvartert på bedehuset Salem på Sola og skulle bygge fire bunkere. Tre av dem skulle ligge langs sjøen fra Solastranden til Tananger, mens den fjerde skulle ligge på Snøde med skuddfelt nordover. 3. tropp ble innkvartert på bedehuset Emmaus på Ræge og skulle bygge tre bunkere langs sjøen fra Trælen til Hellestø.
Soldater fra 3. pionerkompani på Nystølen i Gaulafjell etter demobilisering 1. mai 1940. Bilde: Willy Bergstrøm, via Arild Bergstrøm
Så fort første del av oppdraget var ferdig, skulle det anlegges en forsvarslinje på østsiden av Hafrsfjord, fra Røyneberg over Jåttå til Jåttåvågen ved Gandsfjorden. Dette ville vært en ideell forsvarslinje for å holde Sola flyplass, dersom fienden hadde gått i land i Stavanger. Her skulle det anlegges fem bunkere, hvorav to av dem var prosjektert med panservernkanoner. De to panservernbunkerne ble derimot sløyfet, delvis på grunn av tidsmangel og delvis fordi det foreløpig ikke eksisterte panservernvåpen i IR 8. De tolv ferdige bunkerne ble overlevert til IR 8 ved kaptein Nagel Alne 7. april.
Dagen etter, 8. april, ble pionerkompaniets folk og utstyr lastet om bord på DS Stavanger 1. Kort tid etter var de på vei nordover mot Bergen, hvor de ankom morgenen etter, 9. april 1940. Ekstratog var satt inn for å transportere dem østover til Hvalsmoen, men slik skulle det ikke gå. Klokken 06.00 ble drøyt en fjerdedel av kompaniet tatt til fange på Festningskaien i Bergen, mens de fortsatt losset utstyr fra båten. Resten av kompaniet endte i hovedsak opp på Voss sammen med andre norske avdelinger.
Det må sies å være bemerkelsesverdig at fra å være et nedprioritert område i 1935, fremsto Jærenavsnittet nå som det eneste sted i Sør-Norge hvor hæren hadde bygget maskingeværbunkere.
En av de norske bunkersene som pionersoldatene bygget. Denne på Rege. Det kan se ut som om tyskerne har brukt den som blink. Bildesamling: MHFR
Det er verdt å nevne at i andre land som har lange tradisjoner med oppføring av festningsverk, var det alltid ingeniørtroppene som selv tok disse avgjørelsene. I Norge var det altså avsnittssjefens ansvar. På Stavangerhalvøya var det altså Spørck alene som sto for planleggingen, uten føringer fra ingeniørregimentet. En kan dermed langt på vei gå ut fra at bunkernes plassering, forsvarslinjen over Jåttå og deres ildretning mot Stavanger, var Spørck sin personlige vurdering av hvor fienden ville komme. Det som er på det rene er at ikke en eneste av disse bunkerne kunne blitt brukt mot et angrep med utspring i en luftlandestyrke på Sola. Det er og interessant å nevne at ingen av dem kom i bruk. De var alle bygget for å ta opp kampen mot en fiende som kom sjøveien, og dertil ”Kampen i fjæra” som general Liljedahl hadde ønsket. Med andre ord var det statiske forsvaret gruppert stikk motsatt av det utgangspunktet generalstabsøvelsene i årene forut hadde tatt høyde for.
Les mer om pionertroppenes arbeid i Rogaland i boken Håpløs kamp.
militaerhistorie.wordpress.com 