Som en del av den sjømilitære beredskap, var jageren Æger avdelt for å patruljere utenfor Rogaland i aprildagene 1940. Æger var et moderne, godt bestykket fartøy av Sleipner-klassen. Sjefen Niels Bruun fulgte utviklingen og var etter hvert overbevist om at det bare var et tidsspørsmål før Norge ville bli dradd inn i krigen. Æger var kanskje den mest slagkraftige militære enhet i Rogaland på dette tidspunkt, selv om hun ikke var fullt bemannet. Bruun oppsøkte oberst Spørck 3. april for en samtale om forsvaret på Nord-Jæren den 3. april. Han ble henvist til å snakke med stabssjefen og en representant for flyvingen, Sola, hvis jeg så vidt erindres var en løytnant Hansen. En slags avtale kom det ut av dette uten at denne fikk noen praktisk betydning. I dag synes det å skinne igjennom at obersten gjerne samtalte med admiralen i Bergen, men helst lot andre samtale med kapteinen på Æger. Noe gjensidig samarbeid om strandforsvaret på Nord-Jæren kom det ikke ut av møtet.
8. april lå Æger i Stavanger klar for hva som måtte komme. Klokken 22.00 kom signal fra 2. sjøforsvarsdistrikt i Bergen om å gjøre «klar for krig».
Æger var en torpedojager av Sleipner-klassen med et deplasement på 597 tonn, toppfart 32 knop og 75 manns besetning. Bestykningen bestod av tre 102 mm kanoner, to torpedoer og synkeminer.
Bildesamling: Marinemuseet, Horten
Tidlig på natten 9. april ble Bruun gjort kjent med at M/S Roda hadde ankommet og blitt visitert. Papirene var utilstrekkelige, og da lukene var dekket av kull, hadde det ikke vært mulig å inspisere lasten. Roda hadde derfor ikke fått anledning til å gå til kai. Skipet på 6 780 tonn så ut som et handelsskip, men var noe helt annet. Hun inngikk i tyskernes gruppe av transportskip med militært materiell som skulle gå inn i norske havner straks disse var erobret 9. april. Skipet hadde dokumenter som viste at hun skulle til Murmansk. Tre andre skip, Mendoza, Tijuca og Tübingen i samme gruppe la seg på utenfor Sola.
Klokken 04.30 visste Bruun at Norge var i krig, men uten å vite hvem inntrengerne var. Han hadde avvist at personell fra det tyske konsulatet fikk komme om bord i Roda. Han sendte nå ut sine egne folk, men de kom tilbake uten å ha noe mer nyttig informasjon. Etter dette bestemte Bruun seg for å flytte skipet. Prisemannskap ble sendt om bord for å fire det tyske flagget, heise det norske samt klargjøre skipet for flytting. Den tyske kaptein Wierbitzki var hele tiden lite samarbeidsvillig og dro tiden ut etter beste evne. Han lyktes nesten, hadde det ikke vært for Bruuns utålmodighet.
Da dagslyset kom sigende, var Roda fortsatt ikke klar til å flytte. Nå hadde Bruun fått nok. Han beordret prisemannskapet tilbake og tyskerne til å gå i båtene. Da prisemannskapet igjen var ombord i Æger åpnet Bruun ild med en 10 cm granat skutt inn i baugen på Roda. Det hjalp på evakueringen av tyskerne. Rundt klokken 07.00 beordret Bruun ildgivning for å senke Roda. «Jeg ble lei av det hele og besluttet å senke fartøyet for å bli kvitt det, krig med Tyskland eller ikke. Jeg tenkte, at er det ikke tyskerne vi er i krig med, så får den norske Stat erstatte og jeg selv få avskjed som sjøoffiser». 50 skudd ble avfyrt, og skipet begynte å synke. Ut på ettermiddagen gikk hun til bunns. Dermed ble Bruun stående som en søyle i datidens ørken av ubesluttsomhetens menn.
Det tyske lasteskipet Roda rett før det kantrer i Byfjorden.
Bilde: Ukjent/MUST-Stavanger maritime museum
Da klokken nærmet seg 08.00, ble det observert tyske fly over byen med bjelkekorset under vingene. Da flyene kom innen skuddavstand, beordret Bruun ild med 40 mm Bofors-kanonen og to 12, 7 mm mitraljøser. Flyene svarte med å iverksette bombing. De første bombene styrte Æger greit unna, men da tre fly angrep samtidig, traff en 250 kg bombe like aktenfor skorsteinen. Den gikk gjennom dekket og eksploderte mellom de to maskinrommene. Hele midtskipet ble ødelagt. Æger ble forandret til et forvridd vrak. Syv mann ble drept og mange såret, 11 av dem alvorlig. En av de skadde døde senere på Stavanger sykehus. Bruun beordret sine menn i livbåtene. Da de sårede og døde var sendt bort, samlet Bruun mannskapene til en kort appell.
Vraket av Æger drev i land på Hundvåg. De tre 100 mm kanonene var uskadd. De ble demontert av tyskerne og senere brukt i innløpsforsvaret til Stavanger havn.
I 1956 ble Roda hevet og tømt. Her var luftvernkanoner, kjøretøy ammunisjon og annet utstyr tiltenkt forsvar av Stavanger havn. Vraket ble hugget opp i Nederland.
Æger 9. april 1940, like etter at den ble satt på land.
Bilde: Skjermdump Stavanger Aftenblad
Militærhistorisk forening Rogaland (MHFR) har gitt omfattende omtale om de dramatiske timene 9. april 1940 da jageren Æger senket M/S Roda og så selv ble senket av tyske bombefly. Se bøkene Farlig kyst, utgitt i 2015 og Håpløs Kamp, utgitt i 2016.
militaerhistorie.wordpress.com 